Ja takk til kortreist garn!

Det var sikkert mange som fikk med seg innslaget på Nrk om de tre gjenværende garnprodusentene i Norge, og viktigheten av norsk ull og produksjon? Hvis ikke, så kan du se det her. Garnprodusentene som er igjen i Norge snakker om at de ønsker tydelig merking av hva som er norsk garn, og nevner også betegnelsen «kortreist garn». Dette synes jeg var så fint at jeg må skrive et lite innlegg om det her.

Jeg er en stor tilhenger av å bevare gamle (ull)tradisjoner, opprettholde arbeidsplasser i Norge (spesielt i bygde-Norge), og tanken på noe som er ordentlig og laget med kjærlighet av folk som får godt betalt for arbeidet de gjør. Derfor er det ingen strikkeprosjekter som er så fine som de der jeg bruker garn jeg vet er ordentlig fremstilt. Der dyrene har levd gode liv. Norsk ull fra norske sauer. I større og større grad har jeg begynt å velge slikt garn. Garn som gir meg god samvittighet.

Spesielt etter å ha lest denne boka ble jeg ekstra forelsket i norsk ull. Boka kan virkelig anbefales for alle ull- og strikkeentusiaster. Her lærer man om ull og ullens egenskaper, og jeg ble i alle fall fristet til å kjøpe mer norsk. For all del, det er ingenting i veien med å kjøpe litt deilig alpakkagarn, men det er som sagt noe eget ved å kjøpe garn som er av både norsk ull og av norsk produksjon. For meg ligger det nært hjertet. Alle vil ha kortreist mat, og nå vil jeg også ha kortreist ull.

Genseren jeg har på pinnene for tiden er i Fritidsgarn fra Sandnes, og det er et av garnene deres som produseres av norsk ull. Tommel opp. Det gir meg som sagt en god følelse å bruke garn jeg vet er fremstilt på en god måte. Man snakker om fair trade, men det er også noe som heter fair made. For eksempel da videoene om angoraoppdretten raste før jul, så tok alle garnprodusenter og klesprodusenter kontakt med sine leverandører. Alle fikk til svar at oppdretterne oppfylte kravene. Ingenting i veien. Dyrene ble klippet og hadde det godt. Ferdig med det. Jeg vet ikke om jeg stoler på det. For hvor havner angoraen som man ser i videoene? Et sted må jo den også havne. Nesten all angoraoppdrett foregår i Kina, og der er de ikke akkurat kjent for å være flink med dyrevern. Dessuten klarer jeg ikke å glemme tanken på at kaninene lever livet sitt innesperret i bur de tre månedene mellom tiden de blir klippet. Er det greit? Jeg begynner straks å tenke på pelsoppdrett og får en uggen følelse. Jeg tok et standpunkt, og jeg solgte de fem angoranøstene jeg hadde liggende, samt de to genserne jeg hadde strikket med angora.
Etter dette er jeg ekstra påpasselig med å sjekke hvor garnet jeg kjøper kommer fra, og jeg synes tydelig merking av garn hadde vært supert.

Her ser dere mine seneste garnkjøp. Fjell sokkegarn fra Hillesvåg og Lovikkagarn fra Ullcentrum. På Ullcentrum sin nettside kan man lese at de samler inn svensk ull fra Øland og Småland. Ull som uansett skal kastes eller brennes fordi ingen har behov for det. Dette lager de garn og ullprodukter av. Det synes jeg er fantastisk, og Ullcentrum er eksempel på produsenter av garn som gir meg god følelse å bruke.

Budskapet her er ikke å se ned på noen eller rette pekefingre. Alpakka og kasjmir og andre spennende utenlandske kvaliteter er vel så bra, og kjøper det ofte selv. Dette er bare en påminnelse om alt det herlige garnet som finnes i vårt eget land. Alle vil gjerne ha produksjon i Norge, men dersom ingen kjøper norsk, så er det jo en grunn til at de norske småbedriftene må legge ned eller flagge ut. Dessuten må man heller ikke glemme at den norske ulla er unik i kvalitet. Tykk, varm og slitesterk. Ingen udyr og bakterier på grunn av det kalde klimaet. Bare ren ull. Man skal altså ikke kjøpe bare for å støtte, men fordi man ender opp med svært godt garn som varer lenge og holder seg fint.

Jeg stemmer for merking av norsk garn, og kommer helt klart til å gå inn for å kjøpe mer norsk!

Hva er deres tanker rundt dette?

Blåbærvotter

Jeg har strikket votter med sommersmak. Blåbærvotter! Så nå er det fritt frem å glede seg til blåbærlyng midt på vinteren. Dette er et mønster jeg har gledet meg til å strikke. Mønstret heter egentlig Bringebærvotter og er der strikket i rosa. Oppskriften ble lagt ut på en Facebookgruppe for lenge siden, men så vidt jeg kan se, så ligger det ikke lenger i gruppa og jeg vet derfor ikke hvor / om det er å få tak i.

Jeg strikket vottene i Safir fra Sparkjøp. Det synes jeg er et veldig godt garn å strikke med, og vottene holder seg kjempefine i bruk. Det gikk med 80 gram garn til vottene, og mesteparten av det var hvitt garn. De andre fargene kan man fint bruke rester til.

Jeg synes mønsteret er så nydelig, og jeg vet at det kommer til å bli flere av disse. De er både lettstrikka og kjappe, siden mønstret gjentar seg og man strikker på relativt tjukke pinner til at det er mønstervotter (3,5 mm). Jeg drømmer om bringebærvotter, jordbærvotter, moltebærvotter, skogsbærvotter… Ja, du skjønner.

Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal beholde vottene selv eller legge dem i gavekurven. Jeg synes nesten de er for fine til å bli lagt vekk, og har jo mest lyst å ta de med ut på en luftetur. Samtidig så har jeg det luksusproblemet at jeg har så mange fine mønstervotter at jeg ikke rekker å bruke alle så mye som de fortjener. Inntil videre får blåbærene ligge til pynt på lokket på garnkurven i stua.

Nå står det brownies i ovnen, og det betyr at det snart er klart for en strikke-, kaffe-, og browniepause… Ønsker alle en herlig dag!

Gaver med kjærlighet i maskene

Jeg har strikket to små gaver, og beleilig ble begge to ferdig til valentinsdagen, selv om det bare var den ene som var ment som valentinsgave.

Denne halsen strikket jeg som gave til kjæresten. Han liker enkle halser, som er mer som buffer, og en helt vanlig grå passer til alt. Jeg brukte mykt og kløfritt garn, Big Merino fra Drops. Oppskriften er som følger: Legg opp 88 masker på pinne 4,5. Bytt mellom å strikke 1 omg rett og 1 omg 2 r 2 vr. Strikk så langt du vil, og fell løst av.
Der gikk med litt i underkant av to nøster.

Neste gaven er til min nydelige lille niese som ble født 13.februar.

Et par små søte tøfler med sløyfebånd. De er så små og nusselige, og var et koselig og kjapt prosjekt. Oppskriften er fra Marte Helgetuns bok Strikk til barn, og det er oppskriften som heter Snøresko. Jeg strikket de med dobbel Gjestal Babyull på pinne 3, og de ble størrelse nyfødt. Det gikk med 10 gram garn.

Jeg synes det er vanskelig å vise på bildene hvor små de egentlig er, for de er virkelig bittesmå og søte. Da jeg hadde strikket den første, sendte jeg dette bildet til mamma, overbevisst om at jeg hadde strikket dukketøfler.

Tøflene er imidlertid overlevert til hjerteknuseren og de passet.

I dag blir det mer babykos og strikking. En fin søndag 🙂

Klem fra Martine

Bandana Cowl

Denne fine halsen fra Purl Bee var ganske poppis i bloggland en stund, og jeg har hatt den på strikkelisten leenge. Jeg kjøpte garn allerede i fjor sommer, og det har ligget og ventet på sin tur. Og nå kan jeg med hånden på hjertet si at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves. Dette mønstret er rett og slett morsomt å strikke. Det er uten tvil den kjekkeste oppskriften på hals jeg har brukt, og det kommer garantert til å bli mange flere bandanahalser etter disse. Jeg elsker at den er så enkel, men samtidig dekorativ. Dessuten gjør vendingene at man slipper at det blir klumpete og tykt i nakken med hals og ytterjakke. Den er veldig nett og fin, men også varm og god. Oppskriften finner du gratis her.

Halsene ble egentlig ferdig i forrige uke, men jeg måtte vente med å blogge dem til etter helgen. Den hvite ble nemlig morsdagsgave. Den rosa ble min. Disse to er strikket i forskjellig garn, og fikk litt forskjellig uttrykk.

Den hvite er strikket i garn jeg har hatt liggende i over to år. Det føltes det veldig godt å få brukt opp. Garnet er Viking Balder og det gikk med to hesper. Garnet er 100 % superwash ull, og ganske mykt og godt. Halsen fikk godt hold med dette garnet, uten at det kjennes stivt.

Den rosa er strikket i Misti fra Du store alpakka. Det er nok det mykeste garnet jeg noen gang har strikket med. Jeg kjøpte seks nøster av dette i fjor sommer (tre rosa og tre brune) med bandana cowl som mål, og jeg kjenner at det ikke blir lenge til jeg er eier av en brun hals også. Garnet er så herlig og bløtt, og det er så synd at det er utgått fra sortimentet til DSA. Halsen i dette garnet ble ikke like fast, men den er supermyk og varm. Det gikk med nøyaktig tre nøster. Jeg strikka begge halsene på pinne nr 6.

I helgen var i Krakow på storbyferie. Det var en fin by, og vi fikk mye ut av de fire dagene vi var der. En fin mix av kultur, historie og shopping. Garnkjøpestoppen for februar går så det suser, og ikke ett eneste nøste er kjøpt. Det holder hardt, siden Coop Obs har salg på alt ullgarn (Vestland, Silja, Babyull) og selger det til bare ti kroner nøstet, men foreløpig går det….

God strikkedag til alle 😉

Tjukke kosesokker

Jeg har strikket sokker på pinne 8 mm! En sjelden, men fornøyelig opplevelse, for det er uten tvil de raskeste sokkene jeg noen gang har strikket.

Da jeg strikket den grå fletteputa, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne fortsette garnslankingen og bestemte meg for å strikke opp all Eskimoen jeg hadde som lå og tok stor plass. Jeg hadde 12 nøster totalt. 8 grå, hvorav 6,5 gikk til puta, og 2 røde og 2 hvite. Jeg fant en oppskrift på Drops sine sider og bestemte meg for å strikke skikkelig kosete tjukke sokker.

Dette er klart ikke sokker man bruker i gummistøvlene, for jeg tviler på at de er særlig slitesterke, men varme og myke er de. Jeg ser meg for en god pysj, film i sofakroken og disse sokkene under et kosepledd. Har du noen nøster Eskimo og vil strikke like, så har oppskriften nummer EE-347.

Det gikk med litt under 2 nøster av hovedfargen, og 1 nøste totalt av gråfargen på disse. De hvite er strikka i størrelse 35-37, men lengden til ca 38. De røde er 38-40. Den eneste endringen jeg gjorde fra oppskriften, var å strikke vrangbord på pinne 6,5.

Jeg tenker at dette er sokker som kan bli ekstra varme om man tover dem litt. De vil vel antakelig også tove seg litt i bruk. De hvite sokkene beholder jeg selv, mens de (jule)røde pakkes vekk for noen måneder og blir nok hentet frem igjen som presang i desember. Jeg har en mottaker i sikte 😉

Lun genser # 2

Jeg har fått enda en Lun genser av pinnene. Lun genser er virkelig et av mine favorittmønster å strikke, og den forrige jeg strikket har blitt brukt masse.

Denne gangen strikket jeg i marineblå med Merino extra fine fra Drops. Jeg strikket størrelse xs og pinne nr 4. Det gikk med ca 450 gram garn.

Genseren ble ganske tykk i merino extra fine, og jeg tror det kommer til å bli en god og varm genser både til vinter- og sommerbruk. Jeg kunne godt tenkt meg å strikke enda en i samme mønster (det er et favorittmønster som sagt), men i et tynt garn som det er oppskriften, slik at genseren blir veldig sommerslig og florlett. Så mange planer…

Dette er også mitt januarprosjekt i 12 months of knitting og det ble altså akkurat ferdig i tide. Nå har jeg fått litt dilla på kjappe prosjekter på tjukke pinner, men jeg går snart i gang med neste månedsprosjekt, som også er en genser. Først skal jeg bare bli ferdig med en gave 😉
Denne søndagen skal bare brukes til kos. Kanskje bake en kake, helt klart strikke masse og bare kose meg innendørs. Selv om det slettes ikke er så verst å være ute heller når det ser slik ut.

Fin søndag til alle!