Sagavoll med rundfelling

Et prosjekt jeg har drømt om så lenge er endelig kommet av pinnene, montert, fått knapper og bånd; Sagavollkofta!

Mønstret er gammelt, men er omarbeidet til rundfelling av flinke Wenche Roald. Oppskrift på mønster med rundfelling ligger i Koftegruppa på Facebook. Imidlertid er det bare veiledning for størrelse L og XL, og jeg behøvde mer en XS/S. Jeg har derfor gjort en god del endringer i forhold til det opprinnelige mønstret, og lagt opp færre masker. Jeg har også avsluttet to mønsterborder tidligere på rundfellingen, og valgte å strikke vrangbord i halsen istedenfor belegg.

Jeg elsker det gammeldagse preget og mønstret, og måtte derfor strikke den i naturfarger. Garnet er Ask fra Hillesvåg Ullvarefabrikk, et av mine favorittgarn. Norsk grov ull som ikke klør (ikke på meg i alle fall). Jeg strikket på pinne nr. 3,5, og kofta er veldig tynn og lett. Faktisk gikk det bare med 380 gram garn totalt. Knappene er i tinn, og de er fra mammas knappelager ❤

For å dekke over sårkanten etter symaskinsømmen har jeg sydd på et bånd på innsiden av begge stolpene. Det gir kofta en skikkelig fin finish, synes jeg, også slipper man å være «redd» for at noen skal se innsiden av kofta 😉 I tillegg er det fint å skåne klippekanten litt. Jaa, også ser det jo så lekkert ut! Jeg har allerede kjøpt bånd til neste kofte… og den etter det. Legg forresten merke til det fine smykket med båtmannsknop som jeg har fått hos min kjæreste ❤

Mønstret i rundfellingen er så fint og uvanlig, samtidig som det er tradisjonelt. Dette er en kofte jeg vet at jeg kommer til å bruke masse, og den havner definitivt høyt på lista over ting jeg er mest fornøyd med.

Koftefeberen fortsetter, og jeg har ikke tenkt å gi meg. Jeg trenger jo minst to kofter til!

Så kan jeg avslutte med dette fine bildet av karen vi traff på når vi tok bildene. Jeg trodde ikke mine egne øyne, men det er faktisk en sel som koser seg på isflaket 😉 Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker å bo langt nord! God helg, alle sammen 🙂

Okergult er kult

Det er langt mellom hvert blogginnlegg nå, men jeg strikker, altså! Det er bare mye annet som tar tid, med manus til Sølvbåndet og masteroppgaven. Men her kommer endelig litt strikk. Både vottene og sokkene ble ferdig for en god stund siden, men det gjør jo ingenting. Jeg kan rapportere om at begge deler har vært mye brukt 🙂 Vi ser på sokkene først:

I november strikket jeg et par babysokker med det fine navnet Peerie Weerie. De kan du se og lese mer om her. Jeg ble så forelsket i mønstret og fargene at jeg like etterpå la opp et par sokker til meg selv. Det morsomme er at jeg kjøpte tre nøster Karisma for å lage babysokkene, ett i hver farge. Og jammen brukte jeg restene etter babysokkene på å strikke sokkene til meg selv. Det er ikke så ofte 😉 Hver smitt og smule ble brukt opp av garnet, og jeg måtte improvisere litt med okergule tær, men det ble jo bare fint.

Sokkene er som sagt strikket i Karisma, så de er nok ikke så veldig slitesterke. Foreløpig har jeg bare brukt dem innendørs, og da slites de jo ikke så mye.

Jeg likte så godt fargekombinasjonen med hvitt, grått og oker at jeg måtte strikke et par votter også. Jeg har lenge hatt lyst å prøve daisymønster, og fant ut at det ville sikkert bli fint på votter.

Disse ble jeg kjempefornøyd med. De er strikket i Drops merino extra fine, og det gikk med ca 80 gram totalt, med andre ord perfekt til restegarn (selv om deprimerende lite garn forsvinner fra lageret da 😉 Jeg brukte videoen til Pickles om hvordan man strikker Daisyer rundt og la opp et passelig antall masker på pinne 4,5.

Vottene er ikke akkurat tykke og varme, men som fine vårvotter funker de perfekt!

Nå holder jeg på å strikke knapperstolper på Sagavollkofta mi, og gjett om jeg gleder meg til å vise frem den på bloggen! Til helga, kanskje? 😉

God strikkekveld til alle sammen ❤