Det ble visst bare ett lite blogginnlegg i hele desember. Måneden gikk fort, det var dårlig med dagslys å ta bilder i, og det var heller ikke allverden å vise frem. Nå etter jul har det vært litt mer, men bloggelysten har ikke vært helt på topp. Jeg sier meg enig i det Lisa skrev på sin blogg; jeg vil heller strikke.
Men nå er tiden inne for et lite blogginnlegg, og det er julegavene som skal vises frem. Det ble ikke så mange, bare 3 stk, men i år er alle strikket med glede og uten press og tidsnød. Og da er det jo bare koselig!
Først ut er det største prosjektet; islenderen til min kjære samboer.
Jeg må bare beklage litt mørke bilder, men hva skal en stakkars blogger gjøre i mørketiden? 🙂
Mønstret på genseren er fra heftet Norske Ikoner voksen tema 39.
Enkelt mønster og supert med raglanfelling. Jeg valgte å strikke i Peer Gynt istedenfor Sandnes Alpakka. Genseren ble tett og varm, og veldig kledelig, synes jeg. Det føles som en islender med moderne vri.
For å gjøre det litt enklere å se hvilken vei genseren skal, og som en hemmelig beskjed, sydde jeg et hjerte i nakken. Koselig, og det gjør genseren ekstra unik. Samboer ble så klart veldig glad, og genseren har vært i bruk mange ganger 😉
Den neste heldige som stod på gavelisten var min yngste niese Benedikte. Hun fyller ett år i februar, og det er dermed mye som frister av oppskrifter. I tillegg går det jo så fort å strikke smått.
Jeg falt for denne luen med en gang jeg så den på Ravelry og måtte legge opp med det samme.
Mønstret heter Blue Rabbit Hat og er gratis. I mangel av annen modell og med hastefotografering like før innpakking, vises den derfor på en juledekorasjon.
Jeg synes det var fantastisk kreativt å strikke dotter som haler på kaninene, og resultatet ble supersøtt.
Jeg strikket i Mor Aase ullgarn. Et veldig godt garn, som også er norsk ull. Jeg bare vet at jeg kommer til å strikke denne lua flere ganger, for kaniner og dotter kan man vel aldri få for mange av?
Siste gaven ble et par Staffvotter til en god venninne. Disse har jeg strikket en gang før, og de holder seg fint, fasongen er god og de er litt ekstra pyntet med perlestrikk og fletter. Jeg strikket i Nepal (rester etter Retrokofta, hurra for restegarnsbruk).
Det er gøy å gjøre litt ekstra utav det når man gir strikket vekk i gave. Faktisk så gøy at jeg tydeligvis har glemt å ta bilde av hele votten 😉 Jeg skriver alltid en lapp med fiberinnhold og vaskeinstruks.
En liten vottecharm fikk pynte ekstra mye denne gangen. The devil is in the details, er det ikke så? 😉
Kanskje beskjeden julegaveproduksjon hos meg i år, men jeg er fornøyd likevel. Og årsstatistikken jeg skal vise i neste innlegg taler for at jeg ikke er den verste egostrikkeren som jeg trodde.
Ønsker alle et riktig godt nytt år og god helg.
Full av Ull 