I går kveld ble jeg ferdig med en helt enkel hals i Hexa-garn. Jeg hadde gledet meg til å prøve det garnet, siden jeg har hørt så mye skryt om det, og det skuffet absolutt ikke! Mykt og godt, og røyter ekstremt lite til å være 100 % alpakka. Garnet er i tillegg superlett og ganske drøyt. Det er sant som det sies; man finner ikke et garn som ligner. Halsen ble slik:
Jeg må bare beklage dårlige og uklare bilder, sånn blir det når bildet må tas innendørs og det er halvmørkt ute. Som regel tar jeg bildene mine i dagslys ute, men i dag har ikke det vært noe alternativ, da været er helt ubeskrivelig dårlig i Tromsø. Men det er bra strikkevær da 😉 Jeg brukte to nøster på halsen, i fargen Sand. Oppskriften er som følger: 110 masker på pinnenr 8. Strikk rundt til du er tom for garn. Fell av. Enklere kan det ikke bli.
De som følger med på Instagram får noen ganger sniktitte litt på hvilke prosjekter jeg har på pinnene, så noen av dere vet kanskje at jeg strikker på Vimpelponchogenseren til Pickles. Nå vurderer jeg å rekke opp hele greia. Noen ganger er det frustrerende å være strikkerske, og hittil har genseren bare brakt med seg problemer utfordringer.
For det første er jeg ikke fornøyd med «streken» som oppstår på vrangborden når man øker.
Det er en sånn ting jeg irriterer meg skikkelig over, men det er sånn oppskriften er. På min genser synes det kanskje ekstra godt, siden jeg strikker i annet garn enn det i oppskriften. Garnvalget mitt er også noe jeg angrer på. Jeg strikker i Pickles extra fine merino. Det er rett og slett for tynt, og det blir for slaskete for et så stort prosjekt. Jeg er også bekymret for strikkefastheten. At jeg strikker strammere enn Pickles-jentene er ingen hemmelighet, men på denne genseren kan det være veldig avgjørende for resultatet, og jeg synes det er vanskelig å regulere underveis… I tillegg har jeg hatt et par demotiverende hendelser med garnet… I et av nøstene var det nemlig en feil, og en grå tråd var kommet sammen med det hvite i spinningen. Det syntes ikke da jeg strikket, men jeg så etterhvert på strikketøyet at det hadde en tydelig grå flekk, slik:
Jeg rekte opp, undersøkte resten av nøstet nøye uten å finne noe, og prøvde på nytt med samme resultat…. Heldigvis virker det som om det bare var det ene nøstet som var slik, men fortsatt utrolig kjedelig.
Som dere skjønner, mange grunner til å rekke opp prosjektet… Den eneste grunnen jeg har i motsatt retning, er at jeg såå gjerne vil ha en vimpelponchogenser. Den er jo så kul! Men jeg tenker å vente til høsten, og strikke den i et mer passende garn.
Innerst inne har jeg vel bestemt meg for å rekke opp. Jeg har til og med en plan for hva jeg skal bruke garnet til, så sånn sett taper jeg jo ikke noe på det… Men jeg trenger likevel litt heiarop fra dere andre strikkere. Er dere ikke enig i at jeg må rekke den opp? 😉
Nå skal jeg strikke litt votter og kose meg mens jeg hører vinden rive utenfor. Uvær er greit så lenge man er inne og har pinner og garn tilgjengelig 😀