Tid for ull

Høsten er virkelig kommet. Det er kaldt, vi måtte skrape bilen i morges og det er igjen tid for å pakke seg inn i ull. Jeg elsker høsten, med alle dens fine farger, strikkekvelder med stearinlys og utallige tekopper. Jeg er så heldig å ha høstferie og den tilbringes på hytta (dog med litt arbeid, men på hytta er alt kos).

Jeg har fått strikket en del i det siste, men ikke riktig alt har havnet på bloggen. Det blir ikke alltid tid nok til å ta bilder og skrive en fornuftig bloggtekst. Nå tenkte jeg i alle fall å vise fram to nokså nystrikkede saker, som begge har rukket å bli skikkelig favoritter. 

Hettehalsen fra boka Strikk til mamma og mini har vært rundt halsen hver eneste dag siden jeg fikk den av pinnene. Jeg må innrømme at den hittil ikke har vært trukket over hodet, slik som på bildet (men det er godt å vite at det er mulig, hvis det plutselig skulle sette inn snøfyk).
Jeg strikket den i en tråd Drops Andes og en tråd Drops Alpaca silk brushed. Jeg valgte også å lage belegg både øverst og nederst. I snorene skal det egentlig henge dusker, men av praktiske årsaker valgte jeg de bort, og strikket heller med en paljettråd for litt bling og knøt knute på enden.

Jeg er så fornøyd med denne halsen! Den er myk, god og stor, uten å ta for mye plass. I tillegg gjør snøringen at man får den tett inntil huden om man vil det.

Disse sokkene begynte jeg med i juni, og de har blitt strikket i etapper. Det var godt å endelig få de av pinnene, og sannelig på tide også. Det er et mønster fra Drops Design og jeg har strikket i garnet Sterk fra Du store alpakka. Sokkene er utrolige lette og myke, og ikke minst gode og varme!

En soleklar vinterfavoritt, med andre ord. Jeg gjorde litt om på mønsteret bak og under. I tillegg strikket jeg tåen ensfarget.

Nå har jeg to vottepar på pinnene, og forhåpentligvis kan jeg snart legge ut noe mer ferdig her.

Takk til alle som er innom og legger igjen koselige kommentarer. Det er alltid like hyggelig ♡

Restegarn som fungerer

Dere vet restegarnsforbannelsen? Man finner ut at man endelig skal bruke rester, får akkurat for lite garn, må kjøpe et nytt nøste og ender opp med mer rester enn det man hadde i utgangspunktet? Dette er en solskinnshistorie, der restegarnsforbannelsen ikke slo til. Hurra!

Jeg fikk en «bestilling» fra en av mine søstre i vår. Hun ville ha litt lange votter som skulle passe til en mørk rød parkas som var litt kort i ermene. Jeg fikk selv velge hvordan de skulle se ut, og restegarn var helt ok. Slike bestillinger kan man like.

Nepal ble funnet fram, og lusevotter ble til. De ble akkurat slik hun ville ha dem. Lange, tykke og myke. Det gikk med ca 60 gram hvitt og bare littegrann rød (overraskende lite, synes jeg). Jeg hadde 170 gram garn i smårester, og fikk dermed rester av restene. Egentlig burde man vel si seg fornøyd der, men jeg ble grådig og bestemte meg for å strikke enda et par, i motsatte farger, til meg selv. Jeg liker godt litt kortere votter, og synes det ser fint ut til kåper (dessuten hadde jeg ikke såå mye garn heller). 

Slik ble mine votter. Det ble akkurat nok rødt, og bare en liten slump med hvitt igjen. Perfekt restegarnsbruk, og fint resultat. Nå har vi matchende søstervotter til vinteren.

Jeg brukte ingen oppskrift på disse, men laget de bare ut fra slik jeg så dem for meg. Votter med lus er koselig, og i disse fargene er det jo nesten så man får julestemning.

God strikkelørdag!

Høstsett til mamma

I vinter strikket jeg mamma en hals som hun endte opp med å bruke helt fram til det ble vår. Hun ønsket seg en til i samme mønster, og det er klart man ikke sier nei til en sånn bestilling!

Sist gang strikket jeg i Viking Balder, et superwashgarn jeg hadde liggende. Denne gangen ville jeg strikke i Drops Andes. Mamma ville ha lilla, og jeg superstrikka et par dager i august.

Halsen er Bandana Cowl fra Purl Bee. Dette er faktisk hals nr 6 av dette mønstret. Jeg har to selv og det er de eneste jeg bruker hele vinteren. Jeg elsker at de er kortere bak, ikke klumper seg i nakken når man har jakke på, og at den varmer litt ekstra nedover brystet. Dette er den tredje jeg strikker i Andes, og på pinne 6 blir det en tett og god hals.

Jeg fikk litt rester igjen på nøste nummer 2, og ville ikke la det gå til spille. Derfor var det den perfekte mulighet for å teste et mønster jeg har gledet meg lenge til å strikke.

Et matchende flettepannebånd ble altså til. Dette gikk kjemperaskt å strikke og ble ordentlig fint, synes jeg. Gratis oppskrift norsk finnes her. Anbefales! Jeg måtte strikke to til på rappen etter dette, og det ene fikk svigermor med en gang 😉

Det gikk akkurat 200 gram garn til settet. Mamma ble kjempefornøyd, og veldig glad og overrasket over å få matchende pannebånd istedenfor restegarn 😉