Lenge siden siste blogg, men nå kommer fotolyset tilbake her i nord, og det betyr forhåpentligvis mer blogging fra meg.
Selv om jeg leser (og skriver) ganske mye for tiden, og det tar en del av strikketiden, så er det nok som blir ferdig av og til. Alltid kjekt når et plagg kan flytte fra strikkekurven til klesskapet.
Siste ferdige prosjekt var en hyggelig opplevelse fra start til slutt. Jeg kjøpte garnet på Sjølingstad Uldvarefabrik da vi var på norgesferie i sommer, og oppdaget mønsteret samtidig. Det er en genser som er inspirert av en 40-talls jumper. Originalen stod utstilt i fabrikken, og så slik ut.
Den dyktige designeren Wenche Roald har laget en «remake», og det er denne oppskriften jeg har brukt, men jeg ville helst lage en som var så lik originalen som mulig. Det var også den som inspirerte mitt fargevalg.
Så, her er min vintageversjon av Lyngblomst:
Den er kortere, har lengre vrangbord og er litt mer tettsittende enn Lyngblomst-oppskriften, og passer perfekt til bukser og skjørt med høyt liv. Og raglanfelling ❤️ Det er fordelen med «moderne» vintagestrikk og nye oppskrifter. Jeg er ikke så glad i sying og montering.
Fargen er en nydelig mintgrønn, i 100 % norsk ull, laget på den fine gamle fabrikken, som vi også fikk omvisning på. En veldig fin opplevelse.
Nå har jeg kjærestestrikk på pinnene, på pinne 3 mm! Det er i alle fall et tegn på ekte kjærlighet 😊
Full av Ull 
Så nydelig både farge og mønster. Liker stilen.
Hej Martine i det høje nord😀
Der må gerne gå tid imellem indlæggene. Alt godt kommer til den som venter!
Du har jo også andre ting at gøre!
Sikken fin lyngblomst – vakker farve- og endnu finere med raglanfelling.
Kærlig hilsen Liselotte, Danmark